Interviews with editors reveal a high alert concerning false statements, fake images and unoriginal material, especially coming from readers and op-eds. The way this is countered, it seems, is primarily through rigorous journalistic work – not so much through special tasks or teams. The contribution from automated tools/algorithmic tools seems minor (limited to revers image searches and similar).
Editors point to fact-checking site faktisk.no (partly owned through major news providers) which does external fact checking also of news stories post publication.
Recently, the NRK published an expose on how suspected Russian social media bot accounts had been used as sources in the coverage of US politics, by established Norwegian media[1]
Intervju:
Om det tas i bruk tiltak for å hindre feilinformasjon/fake news
Bergens Tidende, sjefredaktør:
Nei, ikke noe nytt egentlig, så vidt jeg vet om. En avdeling jeg kjenner særskilt godt er jo debattavdelingen og det er kanskje en journalistisk sjanger som er sårbar for fake news. Faktasjekking av debattinnlegg har jo økt veldig. Vi har jo eksempler på politikere for eksempel som sier at de ikke gidder å sende inn innlegg til BT fordi det er så slitsomt med all faktasjekken. Det er jo fordi vi har opplevd en del ganger at det ikke er sant det folk skriver. Jeg er usikker på om det er nytt eller om bare kontrollen var mer slepphendt, men jeg tror nok det er … folk har bare lest noe på nettet og det siger inn i hjernen til folk og de tror det er sant og så var det en sånn fake news-side de fant det på. Så der faktasjekker vi mer [debattavdelingen]. Eller så tror jeg ikke redaksjonene, at vår journalistikk, har endret seg så veldig mye.
Nettavisen, sjefredaktør:
Det viktigste vi gjør er jo å bruke journalistisk kompetanse til å vurdere ting. Da antar jeg på en måte vurdere ektheten til bilder, til å se hva slags kilder det er for opplysninger, krysspeile mellom forskjellige medier, altså det som jeg på en måte vil si er vanlig journalistisk metode. Og så har jo det blitt et tema som har blitt mye mer aktuelt i de siste årene. Det har jo alltid vært sånn at journalister har måttet sjekke kilder og fakta, men de siste årene har det på en måte kommet en industri som produserer falske nyheter. Det er en helt annen risiko enn man hadde før og da er det sånne ting som å for eksempel sjekke opphavet til bilder er en ting vi rutinemessig gjør.
Om man samarbeider med organisasjoner som faktasjekker:
Bergens Tidende, sjefredaktør:
Nei, vi gjør ikke det, men vi har veldig godt samarbeid med forskere og særlig innenfor klimaforskning så har vi rett og slett etablert kontakt med noen som kan hjelpe oss fordi vi er ikke i stand til det selv alltid. Og det som er utrolig fint er at folk er veldig velvillig til å hjelp oss når vi spør. […] Vi samarbeider ikke med dem [faktisk.no], men vi blir jo utsatt for dem. Vi har ikke vært med å betale for det eller noe sånt.
Nettavisen, sjefredaktør:
Ja, vi er jo gjennom Amedia medeier i Faktisk.no. Vi samarbeider jo med Faktisk.no. Det går jo an å si at vi også samarbeider med Facebook som også til en viss grad driver med faktasjekking [ler].
Om det brukes tekniske instrumenter som algoritmer eller software for å hindre feilinformasjon/fake news:
Bergens Tidende, sjefredaktør:
Nei, men vi har brukt noe i forhold til … Den eneste gangen jeg har vært borte i det er i forbindelse med sånne plagiatsaker. Forresten, hvis du tenkte på sånt omvendt bildesøk, som et journalistisk virkemiddel, hender at vi gjør. For å se hvor det kommer fra, om det stemmer at det er det det er, det hender jo, men ikke noe sånn systematisk. Det er jo et journalistisk virkemiddel som vi bruker innimellom.
Nettavisen, sjefredaktør:
Vi har ikke automatisert noe, men vi har jo noen verktøy som gjør at du, for eksempel å sjekke opphavet til bilder, men vi har ikke noen automatisk sjekker av fake news.
[1] https://nrkbeta.no/2020/03/03/nrkbeta-avslorer-alle-store-norske-medier-har-blitt-lurt-av-russiske-troll-kontoer/
